Indhold
Hanan Abdelrahman hatet matematikk, og barneskolenlæreren var bekymret for om hun ville klare faget. Ungdomsskolen endret alt. – Jeg møtte min heltinne, en ingeniør som gjorde mattetimene til en drøm.
OVERRASKET OG STOLT: Hanan Abdelrahman, høyskolelektor og matteforkjemper, blir gledelig overrasket da hun oppdager at Deichmans hovedbibliotek i Bjørvika har sin egen matematikkseksjon. – Og se! Her er boka mi, det gjør meg stolt, sier hun. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Da Hanan Abdelrahman gikk på barneskolen, ringte en urolig lærer til foreldrene: Dattera deres kunne ikke regne.
– Jeg var demotivert og kjedet meg. Det endret seg med ny lærer på ungdomsskolen. Hun var flink til å forklare, stilte krav, underholdt og ga omsorg. Da våknet noe i meg, sier Hanan Abdelrahman, høyskolelektor i mattematikk ved Høgskolen i Innlandet.
i Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet. Lukk
Kort fortalt
- Hanan Abdelrahman, høyskolelektor i matematikk, hatet faget som barn.
- En inspirerende mattelærer på ungdomsskolen fikk henne til å brenne for faget.
- Å senke matematikkravet for lærerstudenter er feil vei å gå, mener Abdelrahman: Gode mattelærere må mestre både fag og pedagogikk.
Vis mer
– Bekymret
Hun smiler bredt etter akkurat å ha oppdaget at hovedbiblioteket til Deichman i Bjørvika har ei egen matematikkbokhylle. I en krok i fjerde etasje, i realfagsdelen. Her står også boka hennes, «Mattehjelperen», klar til utlån. I to eksemplarer, til og med.
– Nå ble jeg veldig glad og overrasket. Og litt stolt over å stå sammen med så mange andre viktige bøker om emnet, sier hun.
Nettopp at alle barn skal – og kan – lære seg matematikk, er noe hun brenner for. Så mye at Abdelrahman i fem år var frivillig leksehjelp for barn, ved siden av jobben.
– Noen med dårlig utgangspunkt i matte blir selvsagt flinke lærere med hard jobbing. Men hva med den nasjonale strategien, som sier at lave mattekarakterer fra skolen er greit? At mattekunnskapene er ikke så nøye. Det gjør meg bekymret, sier hun.
VIKTIG FOR FRAMTIDA: Om norske barn skal bli flinke i matematikk, må de lære mer enn pluss, minus, brøk og formler. De må hjelpes til å utforske og tenke større. Helt fra første skoledag, mener Hanan Abdelrahman. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Lei besserwissere
Hun er «ekstremt provosert» etter flere kronikker om matematikk i Aftenposten den siste tida. Her skriver pedagogikkprofessorer blant annet at «mange av de studentene som har slitt noe med skolefagene på tidligere skoletrinn, ofte blir de beste lærerne fordi de klarer å utvikle den pedagogiske formidlingsevnen som må til for at alle, ikke bare noen få, elever skal få god og grundig opplæring i fag».
– Jeg er lei av alle besserwisserne som romantiserer matematikklærer-yrket. Som om det er nok å være snill, flink til å underholde elever og ha egne negative matte-erfaringer for å bli en god og trygg mattematikklærer, sier hun og legger til:
– Jeg vet at jeg går inn i et vepsebol her, men det er ikke en menneskerett å bli lærer. Kan vi gjøre sånn med legeyrket? Om du mangler en spesialist, kan en almennlege gjøre jobben? Eller en sykepleier?
– Tenk større
For å studere medisin må du har rundt seks i snitt. Også fag/studieløp som juss, psykologi, odontologi, veterinær og nanoteknologi krever høye karakterer. For femte år på rad synker søknaden til læreryrket. Snittet synker.
Abdelrahman frykter at lærerutdannelsen til slutt blir for de som «ikke kommer inn på andre fag».
– Vi må tenke større. Vi er jo Norge. Da må vi ha de beste folka til å skape magi i klassene. Til å få elevene til å leke og kose seg i timene, sier hun.
Click here to preview your posts with PRO themes ››
For å bli en god mattelærer må læreren mestre både fag og pedagogikk samtidig, mener hun. Spesielt viktig er det at de flinke matematikklærerne underviser i barneskolen.
– Jo mer barna lærer her, jo lettere blir det seinere. Jeg reagerer på at man satser på at lærerstudiet skal få opp matematikkunnskapene til studentene. Å senke kravene er veldig lettvint og gir ikke læreryrket et helt nødvendig statusløft, sier Abdelrahman.
TENK STØRRE: Å senke matematikkravet for å få flere inn på lærerutdanningen er ikke veien å gå, mener Hanan Abdelrahman, matematikkelsker og -forkjemper. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Senker mattekravet
I dag har 35 lærerutdanninger unntak for karakterkravene i matematikk.
– Vi trenger flere lærere, men karakterkravene vi har i dag, hindrer motiverte folk fra å begynne på lærerutdanning. Ved å gi dispensasjoner kan vi allerede fra i høst ta opp flere lærerstudenter over hele landet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) og fortsatte:
– Slik sikrer vi at barn og unge i framtida vil bli møtt av lærere med en solid utdanning i ryggen, begrunnet ministeren.
Det formelig lyser fra Abdelrahmans øyne.
– Jeg blir matt og irritert. For å være en god matematikklærer må du være oppdatert på faget og ha en god formidlingsevne. Om du bare kan regne brøk på én måte, kan du ikke få elevene til å leke. Du skaper ikke magi. Jeg ser på det å være mattelærer som et kall, sier hun og fortsetter energisk:
– Matte skal være variasjon og ikke tørr-gørr. Et morsomt problem er et sjakkbrett. Hvor mange kvadrater har det? spør hun.
Mattebriller åpner verden
64. Halvparten svarte og hvite firkanter, tenker du kanskje?
– Ja, det er det kjedelige svaret. Men med mattebriller ser du mer. 8 x 8, 7 x 7, 6 x 6 og helt ned til 1 x 1. Med det store kvadratet blir det 204 mulige kvadrater, sier matteentusiasten.
Mattekyndige elever vil «se mye mer av verden, og horisonten blir større», mener hun. De som henter inn framtidige mattelærere må også tenke større, mener Abdelrahman.
– Om læreren, eller eleven, ikke er trygg i matte, klarer du ikke å leke og trikse. Vi må rekruttere lærere på en ny måte. Ellers ender vi kanskje opp med skrekkscenarioet at vi utdanner flere lærere, men at de slutter, fordi de ikke mestrer oppgaven, sier hun.
GLEDESUTBRUDD: Aria Shahrokhshahi har jobbet hardt for endelig å få ståkarakter i matematikk. Da faren fikk se karakteren, ble det både gledeshyl og -tårer. Video: Youtube/ariamark Vis mer
Problemløser, ikke kalkulator
For å møte 25 ulike elever med ulike nivå og interesser må læreren «mer enn å gulpe opp formler».
– Du skal tegne, engasjere og motivere alle elevene, fra den svakeste til den sterkeste i rommet. For å få fire i den letteste matten i videregående, yrkesfagmatten, er man ikke på et høyere nivå enn det man skal lære på ungdomsskolen, sier hun og fortsetter:
– Skjønner de som mener det er greit å senke mattekravet hva en god mattematikktime innebærer? I hvilket annet yrke som er vitalt for samfunnet vårt, er det greit at yrkesutøveren ikke kan jobben sin?
Spør hun. Og understreker hvor viktig matematikk og realfag vil være i framtida. Med algoritmer og kunstig intelligens. Med naturkrise og energimangel.
– Våre barn må jobbe med cybersikkerhet, teknologiutvikling, bærekraft og løse energikrisa. Alt dette krever kunnskap i realfag. Fysikk, kjemi og matte, sier hun og legger til:
– Da hjelper det ikke å lære barna 1 + 1. Vi skal ikke skape gode kalkulatorer, men gode problemløsere. Kalkulatorer regner raskere uansett. Hovedmålet må være å bruke kalkulatorer smart. Da må du ha gode og engasjerte mattelærere, fulle av kunnskap.
+ 2 mnd gratis
