Indhold
Mus fikk symptomer da de ble gitt blod fra mennesker med long covid. – Viktig skritt, sier Espen Nakstad.
AUTOANTISTOFFER: Forskere undersøker om feilnavigasjon i immunforsvaret fører til long covid. Illustrasjon: CI Photos / Shutterstock / NTB Vis mer
– Denne typen laboratorieforskning på long covid ønsker vi veldig velkommen, siden vi fortsatt vet alt for lite om immunresponsen etter covidinfeksjon, sier assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til Dagbladet.
To nye studier viser at kroppens eget immunforsvar kan være årsak til at en del mennesker utvikler long covid etter coronavirussykdom, skriver Forskning.no.
Det er ønskelig å ha beskyttende covidantistoffer i blodet, slik man får etter gjennomgått infeksjon med coronaviruset eller vaksine.
Såkalte autoantistoffer, derimot, er en helt annen sak. Da har kroppens immunforsvar feilnavigert, slik at det angriper egen kropp.
At long covid kan skyldes slike antistoffer som ikke reagerer som de skal, er en framtredende teori, skriver det nettbaserte forskningsmagasinet.
SYKDOMSBØLGE: Espen Rostrup Nakstad avslører hva han selv gjør når han blir syk. Reporter: Anabelle Bruun/Dagbladet TV Vis mer
Nytt håp
Det finnes en rekke symptomer som gjør seg gjeldende for diagnosen long covid, som synes å ramme mellom 10 og 20 prosent av dem som blir infisert av coronaviruset SARS Cov-2.
Det er et diagnosekrav at symptomene vedvarer i mer enn tre måneder etter coronasykdom.
Ifølge Forskning.no har forskere funnet autoantistoffer i blodet til long covid-pasienter i lang tid etter coronavirusinfeksjon.
Spørsmålet er om autoantistoffene forårsaker long covid eller om de kommer som følge av long covid.
To nye studier peker i retning av det første.
Nå håper forskerne at de er på sporet av noe viktig, som kan føre til ny og bedre behandling.
HUND MED CORONA?: Hvis du selv er smittet med corona, kan hunden din også få det? Vi spurte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Reporter: Jenny Emilie Aas. Video: Malin Ridder-Nielsen Jansen. Vis mer
Long covid-blod
Begge studiene er musestudier, som foreløpig bare er publisert som preprints, altså de er ennå ikke publisert i fagfellevurderte medisinske tidsskrift.
Den ene studien er fra Nederland.
Forskerne isolerte antistoffer fra blodet til 34 personer, som hadde utviklet long covid etter mild covid-infeksjon i løpet av de første to åra av pandemien
Blodet fra long covid-pasientene ble delt inn i tre grupper.
- Ei gruppe der hjernens immunsystem er trigget, som fører med seg symptomer som hjernetåke, utmattelse, hukommelsesproblemer og økt følsomhet for smerte.
- Den andre gruppa var karakterisert av interferoner. Dette er proteiner som kroppen produserer ved virusinfeksjoner for å varsle naboceller om at det er infeksjon på gang.
- Den tredje gruppa hadde høye nivåer av muskelrelaterte proteiner i blodet.
Click here to preview your posts with PRO themes ››
FORSKERNE MÅPER: På 29 måneder fikk den tyske 62-åringen i snitt en vaksine hver fjerde dag. Testresultatene overrasker. Vis mer
Fikk symptomer
Mus fikk injisert blod fra en av de tre gruppene. Ei kontrollgruppe fikk antistoffer fra folk som hadde blitt friske etter coronasykdom.
Mus som fikk blod fra de to første gruppene, viste økt følsomhet for smerte.
Mus som fikk blod fra den tredje gruppa, hvor blodet inneholdt muskelrelaterte proteiner, slet med å bevege seg.
Etter å ha gått i en halvtime, hadde mus med disse antistoffene gått 40 prosent kortere i snitt enn mus i kontrollgruppa, skriver Forskning.no.
– Dette tyder på at antistoffer fra folk med long covid kan utløse en rekke ulike symptomer hos mus, sier Niels Eijkelkamp, immunolog ved University Medical Center Utrecht i Nederland og en av forskerne bak studien, til Nature.
I en annen studie fra Yale-universitetet i USA deltok 55 long covid-pasienter som hovedsakelig hadde nevrologiske symptomer.
De fleste opplevde hjernetåke, hodepine og hukommelsestap. Over halvparten var også svimle og hadde problemer med å sove.
I denne studien fikk også mus blod fra de long covid-rammede. Deretter gjenomgikk musene tester.
Også denne studien fant at musene ble mer følsomme for smerte. I tillegg ble balansen dårligere og musklene svakere.
– Viktig skritt
Under coronapandemien ble Espen Rostrup Nakstad allemannseie som assisterende direktør i Helsedirektoratet. 1. august går han av og returnerter til sykehusverdenen.
– En hovedhypotese har lenge vært at SARS-CoV-2-infeksjon trigger en immunrespons som hos noen blir for sterk og langvarig, sier Nakstad.
Han viser til at det er et år siden de første studiene kom som viste økte nivåer av sirkulerende immunceller hos pasienter med long covid sammenlignet med andre covid-positive personer som ikke hadde slike plager, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
CORONAEKSPERT: Espen Rostrup Nakstad er assisterende direktør i Helsedirektoratet fram til han returnerer til sykehusverdenen 1. august. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Nakstad påpeker at det også er kjent fra tidligere at ulike infeksjoner kan utløse autoimmune sykdommer, men det skjer heldigvis ganske sjelden.
– Det som er spesielt med long covid er at SARS-CoV-2-viruset var helt nytt for kroppen vår da det spredte seg i 2020 og at infeksjonen fortsatt er veldig utbredt i de fleste land, sier coronaeksperten og legger til:
– Det gjør at antallet smittede som kan få langtidseffekter i utgangspunktet er høyere enn for andre infeksjonssykdommer, og derfor er det så viktig å forstå denne sykdommen bedre.
Ifølge Nakstad er musemodeller ofte et første, men viktig skritt for å studere sykdomsfremkallende faktorer ved nye sykdommer.
– Når vi etter hvert forstår mer om hvordan og hvorfor kroppen reagerer som den gjør på covid-19, blir det kanskje mulig å teste ulike former for behandling hos dem som plages av langtidseffekter etter gjennomgått infeksjon.
