Indhold
Psykiater Ann Færden (71) mistet jobben som fagekspert i pasientskadesaker. Årsak: Hun har brukt mer enn 15 timer per sak.
SPARKET: Psykiater Ann Færden (71) ble oppsagt som sakkyndig legeekspert for NPE fordi de mente at hun brukte for mange timer på å utrede sakene. Foto: Kristin Svorte Vis mer i Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet. Lukk
Kort fortalt
- Psykiater Ann Færden (71) hevder hun mistet jobben som fagekspert i pasientskadesaker fordi hun brukte mer enn 15 timer per sak.
- Hun mener oppsigelsen er krenkende og at kvaliteten på utredningene bør veie tyngre enn tidsbruk.
- Kritikk rettes mot pasientskadeordningen for mangelfull utredning.
Vis mer
– Det er krenkende når du legger hele din faglighet inn i vurderinger, og så blir du oppsagt fordi du er for grundig, sier psykiater Ann Færden.
Dagbladets søkelys den siste tida har reist spørsmål om statens vurderinger er gode nok før skadde pasienter nektes erstatning.
– Det er noe galt med pasientskadeordningen. Hadde de utredet saken min skikkelig fra start, så kunne jeg sluppet den lange kampen som fremdeles preger meg, uttalte Kristin Carlsen (43) tidligere denne måneden.
OVERDOSE: En mann i 50-åra er død etter feilbehandling på Haukeland universitetssjukehus. Vis mer
Kritiserer utredningene
Sentrale helsepolitikere tok et nådeløst oppgjør med pasientskadeordningen etter Dagbladets sak om trebarnsmora, som ble invalid etter å ha donert ei nyre for å redde sin far i 2013.
Staten ville bare gi Kristin 155 000 kroner.
Etter ti års kamp og rettslig behandling fikk hun i fjor nær åtte millioner kroner i erstatning for sine tap.
KJEMPET I TI ÅR: Først etter ti års kamp fikk Kristin Carlsen (43) millionerstatning. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Politikere har lenge vært bekymret for pasientskadeordningen. Derfor er det satt ned ei ekspertgruppe, som førstkommende mandag skal legge fram en evaluering av ordningen for Stortinget.
– Når tilliten ikke er der blant brukerne, har pasientskadeordningen et kjempeproblem. Uten tillit i befolkningen, er det dessverre en dårlig ordning, sier Bård Hoksrud (Frp), som er andre nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.
– BRUTALT: Psykiater Ann Færden mener NPE opptrådte brutalt da de sparket henne som sakkyndig legeekspert, Foto: Kristin Svorte Vis mer
Den anerkjente psykiateren Ann Færden (71), som i vår ble gjort til æresmedlem av Norsk psykiatrisk forening, kaster seg nå inn i debatten.
Etter å ha lest om Kristins kamp, velger hun å ta bladet fra munnen.
«Maksimum 15 timer»
Færden, som har mer enn 40 års fartstid som psykiater, har de tre siste åra jobbet som sakkyndig legeekspert og har utredet skadesaker for Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
I slutten av april ble det brått slutt, da NPE valgte å si opp avtalen med henne.
Et år i forveien hadde Færden fått e-post fra en leder i NPE om at hun brukte «et for høyt timeantall per sak».
I et notat fra et påfølgende møte med denne lederen framgår det at Færden skulle «tilstrebe maksimum 15 timer per sak».
Psykiatrieksperten etterspurte hva NPE mente med dette, men fikk ikke svar.
Det oppfattet den sakkyndige som at hennes forklaring om tidsbruk ble akseptert, nemlig at hun som regel velger å påta seg store og kompliserte saker, noe hun både liker og har kompetanse til.
– Jeg er bombesikker på at jeg ikke kunne ha brukt mindre tid. Det vi skriver som sakkyndige, skal vi kunne stå for i retten. Legeloven bestemmer også hvordan en erklæring skal skrives, sier Færden og legger til:
– Jeg tenker også at vi som sakkyndige, av respekt for pasientene og situasjonen de er i, plikter å ta sakene på største alvor.
NPE vedgår at tidsbruk er årsaken til at de sa opp kontrakten med Færden, men avviser at de opererer med eksakte tidskrav per sak. Se hele svaret fra NPE lenger nede i saken.
Erik Hovdal sultestreiket foran Norsk pasientskadeerstatning i 2013 fordi han følte seg dårlig behandlet. Video: Lars Eivind Bones Vis mer
1000 sider
Etter oppsigelsen, skrev Færden brev til avdelingsdirektør Kathrine Kjemphol Nygård i NPE.
Psykiateren påpekte at sparkingen av henne neppe kan være i tråd med god praksis, da den ble begrunnet med antall timer hun har brukt per sak og ikke med faglig kvalitet.
«Forbauset ble jeg da jeg, uten forvarsel, fikk oppsigelse av avtalen som sakkyndig 23/4-2024. Argumentet var at jeg ikke har fått ned timeantallet», skrev hun.
Click here to preview your posts with PRO themes ››
Færden påpeker at psykiatri ikke er et eksakt fag. Man må se helheten.
Som sakkyndig er det i noen saker opp til 1000 sider dokumentasjon som skal leses og fordøyes.
– Det jeg synes er feil, er at timer og ikke kvalitet blir lagt til grunn. At jeg skulle bruke maks 15 timer per sak, ble ikke opplyst da jeg fikk oppdraget, oppgir Færden.
– Brutalt og meningsløst
Hun mener det er i strid med retningslinjene for fagkyndig arbeid å levere på tid på denne måten.
– Ingen fagperson har gått gjennom og vurdert sakene som jeg har utredet for NPE. Hvordan kan de da si at jeg har brukt for mye tid? Jeg kan ikke jobbe sånn. Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv og min faglighet, påpeker psykiateren.
Færden sier hun har snakket med andre NPE-sakkyndige som sier de ofte «plukker» de enkle sakene for å «komme ned i timer». Dette gjenspeiler at enkelte saker blir liggende uforholdsmessig lenge på lista som er til fordeling, hevder legeeksperten.
Hun leverte sakkyndige vurderinger hver måned i de tre åra hun jobbet for NPE.
«Jeg har ment at jeg jobber effektivt og har variert timeantall for leverte saker fra 10 til 30 timer», skrev Færden i sitt brev til NPE etter oppsigelsen.
«Det å bli sagt opp på en slik måte som her har skjedd er brutalt. Å bli sagt opp på grunn av høyt timetall oppleves helt meningsløst.»
«God kvalitet»
I svarbrev til Færden 29. mai i år påpekte avdelingsdirektør Kathrine Kjemphol Nygård at det i denne saken hadde vært «en forutgående dialog om tidsbruken per sak», men at NPE er enig i «at noen saker fortjener mer ressursbruk enn andre».
«Som vi tidligere har formidlet, har de sakkyndige erklæringene dine hatt god kvalitet, og vi vil igjen få takke deg for arbeidet du har utført for oss», avsluttet Nygård.
SVARER: Avdelingsdirektør Kathrine Kjemphol Nygård i Norsk pasientskadeerstatning. Foto: NPE Vis mer
Overfor Dagbladet sier avdelingsdirektøren i NPE at de ikke kan kommentare enkeltsaker, men utelukkende svare på generelt grunnlag.
Videre påpeker Nygård at NPEs avtalesakkyndige ikke er ansatte i NPE, men spesialister på ulike medisinske områder som NPE har gjort avtale med etter regelverk for offentlige anskaffelser.
– Begge parter står fritt til å si opp avtalen uten begrunnelse. Vi ønsker å behandle alle sakkyndige profesjonelt og med respekt. Derfor gir vi ofte en begrunnelse for hvorfor det dessverre ikke blir flere oppdrag fra oss, sier Nygård.
– Ikke tidskrav
Avdelingsdirektøren framholder at NPE gjennom opplæring har jobbet for å kvalitetssikre gode rutiner for sakkyndige.
– Vi har ingen eksakte tidskrav per sak, men må som andre statlige etater ha kontroll med kostnader. Dette følger vi opp med alle de sakkyndige, og tilbyr hjelp og råd der det er behov for det, sier Nygård.
NPEs erfaring er at de aller fleste sakkyndige bidrar med gode vurderinger, og har en fin balanse mellom kvalitet og tidsbruk, hevder hun.
– Dette er med å sikre at pasienter får erstatning etter at noe har sviktet i helsetjenesten.
KRITISK: – Ingen fagperson har gått gjennom og vurdert sakene som jeg har utredet for NPE. Hvordan kan de da si at jeg har brukt for mye tid? spør psykiater Ann Færden, som ofte tok på seg store, kompliserte utredninger. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Færden kan ikke forstå at det skal være snakk om et pengespørsmål, da forskjellen i kostnad per sak på 15 eller 20 timer er minimal i forhold til om det klages på manglende grundighet i vurderingen og skadesaken fortsetter i rettsapparatet.
– Dersom NPE har fått beskjed om å bruke mindre penger, må de jo ta dette opp med de sakkyndige. NPE skal fronte pasientene, ikke forvalte myndighetenes sparekniv, sier psykiateren.
Assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet påpeker at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) de to siste åra har tapt rundt halvparten av sakene som har gått for retten og endt i rettskraftig dom.
– Helseklage «unnskylder» seg med at det ofte tar lang tid før en sak havner i domstolen, og en skade kan da ha rukket å forverre seg. Denne påstanden indikerer at Helseklage ikke i tilstrekkelig grad har utredet saken før man fatter endelig vedtak, uttalte Oretorp til Dagbladet 8. juni.
Helseklage besvarte dette med at gjennomsnittlig medholdsprosent de siste åra har vært rundt 70 prosent, noe de tolker dithen at regelverket blir praktisert riktig i forvaltningen.
